Jern på Agder – før og etter jernverkenes storhetstid
Det nærmer seg det årlige jernverksseminaret på Næs Jernverksmuseum, og det er fortsatt mulig å melde seg på for dem som har ledig tid siste helg i august.
Næs Jernverksmuseum har arrangert jernverksseminarer i ti år, med ulike innfallsvinkler og temaer fra jernverkenes tid.
Museumspedagog Heidi Arild forteller at man i år har valgt en litt annen innfallsvinkel. Årets seminartittel er rett og slett ”Jern på Agder”, og deltakerne skal få kunnskap om hvordan jernet har blitt produsert og videreforedlet i tida før jernverkene ble etablert, og i tida etter at mange av dem var nedlagt (eller over sin storhetstid).
- Det handler delvis om jernvinne/blestringsproduksjon, og delvis om jernstøperienes tidsalder, og vi bruker vår egen region som eksempel, forteller hun.
- Både geografisk, historisk og teknisk snakker vi da om to helt atskilte epoker. Jernvinna er først og fremst knyttet til indre Agder/Telemark i vår landsdel, mens jernstøperiene hovedsakelig lå ved kysten.
I jernvinna brukte man myrmalm, og produktene var smibart jern eller stål. Støperiene brukte innkjøpt jern som råvare, og produktene var støpegods av mange slag, både til privat og industrielt/offentlig bruk, med ovner som de kanskje mest kjente.
De eldste sporene etter jernvinna på Agder er fra 2-300-tallet før vår tidsregning, mens det første jernstøperiet på Agder ble etablert på 1840-tallet.
Foredragsholderne på årets seminar kommer fra Trondheim i nord til Agder i sør. Arne Espelund og Bernt Rundberget er spesialister på blestring med bakgrunn fra henholdsvis metallurgi og arkeologi.
De vil gi noen regionale perspektiver på jernvinna i jernalder og middelalder.
Dag Ove Skjold, Ulf Hamran, Oddbjørn Johannessen, Gunnar Molden og Heidi Arild vil presentere ulike deler av støperihistorien, som blant annet er godt forankret i Arendalsområdet. Et 50-talls jernstøperier med ovnsproduksjon var i drift i Norge i kortere og lengre perioder på 1800- og 1900-tallet, og en håndfull av disse lå ved Arendal. Mye fagkunnskap og en hel del arbeidere tok vegen fra jernverksmiljøene til støperiene i den første tida, også fra Næs Jernverk. Det gjaldt for eksempel Jørgen Johannessen som grunnla Havstad Jernstøberi som var i drift til 1931.
Seminaret vil som vanlig bestå av en blanding av foredrag, utflukter og sosialt samvær, og er åpent for alle interesserte. Hoveddelen av seminaret foregår på Næs Jernverksmuseum, men søndag 29. august får deltakerne bl.a. besøke ovnssamlinga på Aust-Agder kulturhistoriske senter og den historiske utstillinga på Pusnes (Aker Solutions).
For å melde deg inn i Gjerstad historielag, klikk her.